Strålende resultater på kalkun

I den nyeste utgaven av Nortura sin kalkunrapport viser det seg at flere av Råde Mølle sine produsenter gjorde det svært godt ved siste levering- Det viser at vi gjør rett med produksjonen av kraftfôr og at vi har dyktige kalkunprodusenter med oss.

Det er en utfordrende situasjon i disse dager, med både strenge coronatiltak og en pågående fare for fugleinfluensa. Vi tok ikke sjansen på produsentbesøk, men bestemte oss for å ta en telefon til en av de aller dyktigste denne gangen, Ståle Solberg. Med en tilvekst på haner med hele 120g bar det den beste tilveksten i kalkunrapporten.

-Det var veldig vitale kyllinger som kom, forteller Ståle. Sluttresultatet avhenger i prinsippet av veldig enkle faktorer. Fôr, vann, strø, luft og lys og kanskje også lyd mener Solberg. Det kan allikevel bli stor forskjell mellom innsett, selv om det er samme hus og samme røkter. Det er dette som gjør kalkunproduksjon vanskelig, men veldig interessant.

Har du noen erfaringer du ønsker å dele?
Temperaturen i huset skal alltid være slik at det ser ut til at dyrene trives. Senkning av temperaturen utover i innsettet kan gi to utslag, enten bruker dyrene mer kraftfôr per kilo de legger på seg, eller så vokser de fortere. – Jeg har ofte relativt tunge dyr i forhold til snittet til Nortura, men har også ofte for høyt fôrforbruk til å ha det beste dekningsbidraget. Denne gangen ble det åpenbart en god balanse og som ga et veldig godt dekningsbidrag forteller Solberg. 
Vi benytter miljøberikelse som Peckstone og lucerne fra rundt 14 dagers alder. Vi har også noe annet under utprøving, og hvis den holder hva den lover kanskje flere vil benytte dette etter hvert.

-Et tips, som jeg ikke alltid klarer å følge opp selv, er å kaste flis mot kalkunene, også når det ikke er behov. Om det ikke gjøres kan dyrene senere bli skremt av noe så enkelt som en ny, fersk, hvit flis. Overraskende lyd kan bokstavelig talt ta livet av kalkuner. Vi hadde trolig en slik hendelse i det siste innsettet. Heldigvis tok det ikke livet av noen, men det førte til et forhøyet antall vingebrekk.

På gården i Skjeberg har Ståle sammen med kona Tone drevet med kalkunproduksjon siden 1995.
-Jeg er glad for at det tilfeldigvis ble kalkunproduksjon vi satset på. Vi har ingen andre planer enn å fortsette med denne produksjonen forteller Ståle. De har gjort seg noen tanker om mulig økning av produksjonen, men foreløpig foreligger det ingen konkrete planer. Det avhenger også av hva neste generasjon ser for seg, sier Ståle.

Kalkunhuset hos familien Solberg har en litt spesiell utforming. Det er kalkuner både i en kjelleretasje og en hovedetasje. Hovedetasjen er igjen delt opp i to avdelinger. Løsningen gir en effektiv utnyttelse av arealet, men kan være negativ i forhold til arbeidsmengde og spesielt ved rengjøring. De første tolv dagene går alle dyra i samme rom og alle får kraftfôr fra den samme siloen gjennom hele innsettet. Fra tid til annen kan dette føre til noe undring. Noen ganger kan det være vektforskjeller mellom dyr i ulike avdelinger ved slakting. Det kan være forskjell på strøkvalitet og avføring. Dette på tross av at fôret hele tiden er det samme. Forklaring kan være forskjell på temperaturen og luftkvaliteten mellom kjeller- og hovedetasje. De litt overraskende forskjellene gjennom årenes løp har gitt noen hint om hva som er optimalt. I noen situasjoner kan det oppstå en negativ endring i huset, som det er naturlig å tro skyldes kraftfôret. Om endringen likevel ikke inntreffer i alle avdelinger, må vi lete etter andre forklaringer. Det bringer oss fremover om vi kan utelukke en faktor og derved tvinges til å fortsette å lete etter den riktig årsaken, forteller Ståle.

Hvordan ser du på fremtiden som kalkunprodusent?

Jeg tror det vil bli et stadig større fokus på at vi må opprettholde en betydelig matproduksjon i Norge. Kalkunproduksjon er en del av dette. Samtidig tror jeg at det kan komme flere overraskelser og uventede hendelser av ulike slag som på godt og vondt kan endre rammene også for kalkunproduksjon.

Vi lever i en spennende tid.  Begrepet «spennende» er ikke helt treffende fordi det ofte kun er et positivt ladet ord.  Det er spennende i betydningen «negativ usikkerhet» i forhold til corona og fugleinfluensa. Videre utvikling av grensehandel og fremtidige handelsavtaler har stor betydning for rammene fremover. I øyeblikket har viktigheten av innenlands produksjon fått et løft.  Det er også storpolitisk spennende der hendelser og utvikling i land som USA, Brasil, Kina og Brexit i England kan få konsekvens for lønnsomhet i kalkunproduksjon i Norge.  Utviklingen i de tre førstnevnte landene har betydning for prisene på soya og andre ingredienser til kraftforproduksjon. Den pågående rekordstore flommen i Kina er et eksempel på en hendelse som kan få slike følger. Om jeg har oppfattet rett kommer noen av mikroingrediensene vi hver dag gir til kalkunene gjennom foret opprinnelig fra Kina, og at det var en viss usikkerhet rundt dette i forbindelse med utbruddet av korona. 

Råde Mølle jobber kontinuerlig for at våre kunder skal gjøre det best mulig, og da er det ekstra gøy å se at produsentene får så gode resultater. Kalkunnæringa er i stadig utvikling, og tiltak som miljøberikelse, tråputeregistreringer og utfasing av koksidostatika i fôret er bare noe av det som rører seg om dagen. Som kraftfôrleverandør må vi følge denne utviklingen tett, for som Ståle sier, vi lever i en spennende tid. Erfaringsutveksling og god dialog med produsentene er viktig for at vi skal fortsette å kunne gjøre en god jobb nå, og i fremtiden.

SISTE NYTT